Livin’ La Vidda Loca
Den første, ekte dagen på fjellet. Vi våkner til rim på soveposen og vinden som forsiktig stryker på teltduken. Med det samme jeg reiser hodet, kommer Leia fykende fra sitt lille liggeunderlag for å ønske meg god morgen.
«Har du vært kald?» spør jeg henne.
Hun logrer med hele kroppen, og smiler til meg med halvt lukkede øyne. Imellom linjene så ser jeg at hun rister. «Ja, jeg har vært kald, men det går bra nå!» sier hun.
Etter å ha våknet opp i telt for første gang på turen, spist frokost og pakket sakene i pulken, klarer vi omsider å komme oss av gårde, dog nesten en time etter planlagt avreise. Det er mye som skal gjøres, og det er meget med arbeid. Hvem sa at vinterfriluftslivet var for latsabber?
Hannah skriver følgende om hennes erfaringer:
«Jeg har fra før av erfaring med telt på sommerstid, men jeg har aldri teltet på vinterstid. Jeg så derfor fram til å lære noe nytt! Vi øvde på å sette opp teltet på forhånd, men oppdaget litt for sent at vi manglet noen teltplugger. Det ble løst ved å bruke ski, staver og spader som plugger. Vi lærte også av Magnus å bygge vindmur av snøblokker og hvordan vi skulle posisjonere teltet med tanke på vindretning. Da teltet var oppe og stabilt gravde vi ut en kuldegrop i forteltet. Den var så dyp at vi nesten kunne stå oppreist inne i teltet. Kuldegropen var praktisk blant annet når vi skulle fyre primus og kle på oss yttertøy. For å minimere arbeid med å sette opp teltet på kveldene ble teltstengene kun knekt på midten. Teltet ble videre rullet sammen og lagt oppå pulken. Så var det bare å rulle det ut og sette sammen stengene på midten igjen når vi skulle sette det opp.
Pulk hadde jeg lite erfaring med på forhånd. Valget var mellom å gå med pulk eller sekk. Jeg pratet med folk som hadde erfaring med begge og de fleste anbefalte pulk på en slik tur. Både pulk og telt ble leid fra NMBU friluftsliv. I utgangspunktet skulle jeg leie en pulk med stive drag, men denne ble utleid rett før avreise. Derfor ble det pariserpulk på meg, med taudrag. Dette er en lettere pulk, men den har ikke integrert vanntett trekk som for eksempel fjellpulken har og man må altså trekke den med tau. Jeg har lært at det er flere fordeler med begge typer pulk. Den største utfordringen med pariserpulken var nok nedoverbakkene da ingenting holder den igjen fra å suse nedover. Med andre ord fikk både jeg og pulken kjent på å tryne litt i løpet av turen, hehe.
Med andre ord har jeg fått mye god erfaring i løpet av turen som jeg kommer til å ta med meg på neste vintertur!»
Vi gikk stort sett hele dagen mot sør-øst. Skydekket lå høyt, og fjellene ruvet rundt oss. Det var ingen tvil om hvem som var sjefen i dette landet. Dagen var ikke uten utfordringer og slit. I østlig ende av Finnsbergvatnet ble vi møtt av en bakke så bratt, at pusten ble slått ut av de fleste av oss. Det er godt at en føler at en lever nå og da. Vi surret videre med en munnfull sjokolade for å holde blodsukkeret oppe.
Vi kom oss til Krækkja turisthytte i løpet av ettermiddagen. Vi tok en tur inn og nøt godt av sivilisasjonens goder. Men det var ikke lenge vi ble sittende før varmen ble for meget, og sønnavindens stille pust bar med seg ord om å fortsette sørover.
Vi steg opp i høyden, og slo leir på et sted som het Halnebotnane, med utsikt nordover mot Hallingskarvet. Nattens ro senket seg, og alle forsvant inn i teltene sine, for å gjenoppta arbeidet der. Det hadde vært en fantastisk første dag til fjells. Kunne det bli bedre?
Vil du bidra til innsamlingen vår til Kreftforeningen og Ung Kreft? Vipps til #734820 eller ta en titt på innsamlingen her: https://spleis.no/turforliv