Hvor er jula?

Jeg føler meg nærmest tvunget til å være glad og lykkelig når jula nærmer seg. Snart er året over, vi skal slenge gaver og kaker på hverandre, hus skal vaskes og pengebøker skal tømmes. Du skal smile så hardt at det synes gjennom munnbindet. For hvem i alle dager er det som ikke er glad i jula?

Det er som Helge Ingstad skrev, “det er blant mennesker at ensomhet blir til.”

Og jeg føler meg litt ensom til tider, ensom i den forstand at jeg føler at mange overser det jula virkelig dreier seg om. Jeg tror ikke det er glemt, men godt begravet under presanger, kaker og nisser. For langt der nede, at med innpakningspapir og pepperkakesmuler så finner en takknemlighet. Takknemlighet for alt vi har.

Jeg er takknemlig for alle de flotte menneskene jeg har i livet mitt. Jeg er takknemlig for kjæresten min, familien min, vennene mine, kollegaene mine, og alle de andre flotte menneskene som vandrer rundt, og som jeg ikke kjenner. Men jeg er også takknemlig for å ha hatt gleden av å kjenne og være glad i alle de som ikke er blant oss lengre. 

Det er kanskje denne delen som svir mest, minner fra før, da julaften betød et hus overfylt med glede, latter og sang. Slik er det ikke lengre hos oss. Det var julen 2017 da tante Grethe var syk, og en liten uke etter at rakettene hadde ønsket 2018 velkommen så forlot hun oss. For meg har jula aldri blitt den samme igjen, men det betyr ikke at den er dårlig.

Takknemlighet den kan vises på mange måter, men kanskje mest med ord. Da bestefar lå på sykehuset så satt jeg og bestemor sammen med han og så på TV. Vi koste oss, og det var som om ingenting var galt. Samtalen beveget seg inn på døden etter hvert, et tema som er uunngåelig (selv om de fleste prøver å styre unna for enhver pris). Bestefar sa at han ikke var så redd for å dø, og så sa bestefar kanskje det fineste jeg noen gang har hørt:

“Jeg er bare så veldig lei meg for å forlate dere.”

Og det var da jeg skjønte hva takknemlighet virkelig er.

For til syvende og sist så er det menneskene rundt oss som er det mest verdifulle vi har. Jula er tiden for å vise hvor glade vi er i hverandre. Det er tiden for å elske, men også for å gråte. For det er ikke enten eller, jula den rommer alt. Jula er tiden for å være takknemlig.

Så tenk på alle de rundt deg, og vær gode og snille med hverandre, du vet ikke hva som foregår i andre sine liv. Og sist, men ikke minst, vær raus med deg selv og tillat deg å være både glad og lei deg i jula!

God jul, og glad i dere alle sammen. Vi gjør hverandre sterke!

14 kommentarer

  1. Så fine og sanne ord Linas. Tankan kom ig med d tåran. For di vi har mista både juletid og nyttår.kjenne åsså gleden av hadd disse i livet mett og på tante som e aleina, beste i verden. Glad for ha deg i familien Linas❤️ Ønske deg ei fin jul. Goklemma fra meg🥰❤️🎄🌟🌟🌟🌟🌟

  2. Veldig fin og viktig refleksjon, Linas. Sannelig ikke lett å bryte et godt innarbeidet mønster, men vi må antagelig ta oss litt i nakken og prøve litt bedre 😀 God jul, Linas 🧑🏻‍🎄

  3. Helge Ingstad hadde rett, og det har dessverre du også…..det er nok mange av oss som har «mistet» jula litt…..takknemlighet er så utrolig viktig, og jeg er i en heldig situasjon hvor jeg har mye å være takknemlig for….og jeg er veldig takknemlig for deg ❤️

  4. Gode ord Linus – for snart avtroppende vaktvet på et av Norges mest hektisk dyresykehus. God høgtid til deg og dine .. 😉

  5. Du har mange gode ord her. Jula har blitt hos flere til en slags press med gaver og husvask og stress, at man glemmer fort det som er egentlig betydning av det hele. Setter på pris på andre og ikke minst seg selv. Og å være lei seg i jula må aksepteres like mye. Kanskje enda mer i dag, nå som verden er med å skape en slik press med alle forventningene? Jeg håper at flere finner tilbake til den gode julestemningen, lener seg tilbake og tillate at den tiden blir som den blir, både med glede og tårer. At man nyter de fine øyeblikkene som dukker opp og at man rett og slett tillater seg selv å være, sånn som man er, blant de man har rundt seg eller også alene. Presset fører også til at alle de, som er alene, kjenner enda mer på det. Viktig å strekke ut en hånd og titte litt rundt seg med åpne øyne og gir litt kjærlighet videre til de man er glad i og til de som kanskje trenger det mest, for å motvirke julepresset ♡ God jul!

Legg igjen en kommentar til Linas Hauge Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *